Løpekalkulator
Kalkulator for passeringstider på maraton
Et komplett tempoark for måltiden din — hver kilometer og hver engelske mil, jevnt fordelt eller med negativ splitt, helt ned til innspurten mot målstreken. Gratis, umiddelbart og uten registrering.
Jevn fordeling: begge halvdeler på samme tid. Det er planen som vinner flest maraton og sprekker sjeldnest.
Passeringstabell
Et tempoark er en plan for en perfekt dag — treneren bygger treningen som fortjener den.
Hva en passeringstabell er til for
Maraton tapes langt oftere på tempofordeling enn på form. En passeringstabell gjør måltiden om til et tall du kan sjekke ved hver eneste markør, og det er den eneste pålitelige måten å fange den klassiske tabben på: de første 10 kilometerne løpt tjue sekunder for fort per kilometer fordi folkemengden bar deg og det føltes lett der og da.
Slik regner kalkulatoren
En jevn plan deler måltiden på distansen og skriver ut den løpende totalen ved hver markør. En negativ splitt på s prosent betyr at andre halvdel løpes s prosent raskere enn den første, så første halvdel får T ÷ (2 − s) av klokka og andre halvdel får resten. Tempoendringen skjer ved det virkelige halvveispunktet — 21,0975 km på et maraton, noen hundre meter forbi 21 km-skiltet — og den avsluttende biten får sin egen rad, fordi de siste 195 meterne i kilometertabellen og de siste 352 meterne i miletabellen begge koster reell tid.
Jevnt eller negativt?
Nesten hver eneste verdensrekord på maraton er løpt på jevne eller svakt negative splitter, og blant vanlige målgjengere er det de som startet nærmest snittempoet sitt, som senker farten minst. Én til to prosent er en reell negativ splitt — omtrent ett minutt over et maraton. Å be om mye mer enn det betyr som regel at første halvdel ble jogget. Den motsatte planen, å legge tid i banken tidlig, er den sikreste måten å ende opp gående ved 32 km.
Slik løper du etter tabellen
Løypemarkører og GPS-klokker er uenige, og markøren har rett: løp tangentene, ta passeringstidene fra skiltene, og regn med at klokka viser for langt mot slutten. Gi den første kilometeren eller milen ti til femten sekunder for trengselen ved starten framfor å sprinte for å hente det inn. Og blir løpsdagen varm eller vindfull, skriv om hele tabellen før startskuddet framfor å oppdage ved 30 km at planen din var skrevet for et annet vær.