Hjelper epikatekin på muskelvekst og styrke?

Introduksjon og foreslåtte mekanismer

Epikatekin, en monomerisk flavan-3-ol som finnes i kakao (Theobroma cacao) og grønn te (Camellia sinensis), har vakt interesse som en ergogen og anabol forbindelse [4]. I prekliniske modeller modulerer epikatekin skjelettmuskelens proteostase ved å hemme myostatin – en negativ regulator av muskelvekst – og nedregulere muskelatrofirelaterte E3-ubiquitin-ligaser og transkripsjonsfaktorer, inkludert MAFbx (atrogin-1), MuRF1 og FOXO [3, 4]. Samtidig oppregulerer det follistatin (en endogen myostatinantagonist), stimulerer myogene regulatoriske faktorer som MyoD, Myf5 og myogenin, og aktiverer IGF-PI3K-AKT/mTOR-signalveien som er ansvarlig for muskelproteinsyntese [3, 4].

Utover signalveiene som styrer hypertrofi, fremmer epikatekin på unikt vis mitokondriell biogenese og kapillær angiogenese i skjelettmuskelfibre sammenlignet med andre katekinklasser [3, 4]. Disse fysiologiske mekanismene har posisjonert epikatekin som en potensiell kandidat for å forbedre tilpasninger til styrketrening, øke styrke og forskyve balansen mellom sirkulerende follistatin og myostatin [3]. Å overføre disse mekanistiske funnene til styrketrente menneskelige utøvere viser imidlertid motstridende og populasjonsavhengige resultater [4, 5].

Akutte pilotdata hos mennesker

Tidlig interesse for epikatekins anabole effekt ble drevet av en "proof-of-concept" pilotstudie på mennesker [6, 8]. I dette forsøket inntok seks middelaldrende personer (gjennomsnittsalder 41 ± 5 år) 25 mg rent (-)-epikatekin to ganger daglig (~1 mg/kg/dag) i 7 dager [6]. Protokollen ga en økning på 49,2 ± 16,6 % i plasmaforholdet mellom follistatin og myostatin, og en samtidig økning på ~7 % i bilateral isometrisk håndgrepsstyrke [6, 8, 11].

Supplerende prekliniske data på unge (6 måneder) og gamle (26 måneder) C57BL/6-mus som fikk 1 mg/kg to ganger daglig, viste signifikante reduksjoner i skjelettmuskelmyostatin (henholdsvis -15 % og -21 %) og en økning på 56 % i follistatin i aldrende muskulatur, i tillegg til reduksjoner i senescensassosierte markører [6, 8]. Selv om disse funnene bekreftet biotilgjengelighet og akutt endokrin modulering, var utvalgsstørrelsen minimal (n=6), ikke kontrollert for treningsstatus, og manglet en randomisert kontrollgruppe [6].

Evidens i sarkopeniske og kliniske kohorter

Den sterkeste kliniske evidensen for kombinert styrketrening og epikatekintilskudd stammer fra en 8-ukers dobbeltblindet, randomisert kontrollert studie utført av Mafi et al. (2019) på 62 eldre menn med sarkopeni (gjennomsnittsalder 68,63 ± 2,86 år) [1]. Deltakerne ble fordelt på fire parallelle grupper: kun styrketrening (RT), kun epikatekin (EP), kombinert styrketrening og epikatekin (RT+EP), eller placebo (PL) [1].

RT+EP-intervensjonen ga overlegne resultater sammenlignet med alle andre betingelser [1]:

• Follistatin og myostatin: RT+EP-gruppen oppnådde de største signifikante økningene i plasmafollistatin og forholdet mellom follistatin og myostatin [1]. Plasmamyostatin sank signifikant kun i RT+EP- og RT-kohortene [1].
• Styrkeresultater: Fremgangen i maksimal styrke i overkropp (brystpress) og underkropp (beinpress) var signifikant større i RT+EP-gruppen enn ved kun RT, kun EP eller placebo [1].
• Funksjonelle og morfologiske parametere: Appendikulær muskelmasseindeks (AMMI) og mobilitetsytelse målt med Timed Up and Go (TUG) forbedret seg signifikant i alle tre aktive forsøksgrupper sammenlignet med placebo [1].

I kliniske populasjoner med underliggende muskelpatologi, som Beckers muskeldystrofi, ga 8 uker med oralt (-)-epikatekin (100 mg/dag) tilsvarende økninger i muskel- og plasmafollistatin, reduksjoner i myostatin og forbedrede markører for mitokondriell biogenese, inkludert PGC-1α, LKB1, AMPK og cristae-tetthet [10]. Disse populasjonene har imidlertid forhøyet utgangsverdi av myostatin, uttalt muskelsvinn og undertrykt myogen signalering sammenlignet med friske, styrketrente voksne [6, 10].

Effekt hos unge, friske og trente individer

Direkte overføring av disse resultatene til unge, styrketrente individer utfordres av motstridende kliniske data [4, 5]. I en 4-ukers dobbeltblindet, randomisert kontrollert studie på 20 rekreasjonsaktive unge voksne (18–30 år) klarte ikke tilskudd med 200 mg/dag (-)-epikatekin (100 mg to ganger daglig) kombinert med sykkeltrening å endre skjelettmuskelens mRNA-uttrykk av myostatin eller proteinnivåene av mitokondrielle markører som cytokrom c og citratsyntase [5].

I tillegg observerte studien en tilsynelatende interferenseffekt på utholdenhetstilpasninger: epikatekingruppen opplevde hemmet treningsrespons, uten signifikant økning i succinatdehydrogenase (SDH; p = 0,81) eller relativt maksimalt oksygenopptak (VO2-peak; p = 0,21), mens placebotreningsgruppen oppnådde signifikante forbedringer i både SDH (p = 0,03) og VO2-peak (p < 0,01) [5]. Selv om denne spesifikke studien evaluerte sykling fremfor dedikert tung styrketrening, indikerer fraværet av endring i myostatingenuttrykk at epikatekin ikke påvirker myostatinsignaleringen ensartet i frisk, yngre muskulatur [5].

Praktisk oppsummering for idrettsutøvere

Nåværende klinisk litteratur viser et tydelig skille i epikatekinresultater:

1. Høy effekt ved svekket eller sarkopenisk muskulatur: Hos eldre personer med sarkopeni og kliniske populasjoner preget av aldersrelatert økning i myostatin og reduksjon i follistatin, virker epikatekin synergistisk med styrketrening for å forsterke styrkeøkninger og forbedre follistatin-til-myostatin-forholdet [1, 6, 10].
2. Uviss hypertrofisk effekt i trente kohorter: Hos unge, friske individer har epikatekin ikke klart å nedregulere myostatin-mRNA eller forbedre mitokondrielle enzymtilpasninger under trening [5]. Høye doser kan potensielt dempe spesifikke treningsinduserte cellulære stressignaler som er nødvendige for adapsjon [5].
3. Mangel på standardisert dosering: Selv om daglige doser mellom 1 mg/kg og 200 mg har blitt undersøkt i studier, er standardiserte kliniske protokoller som optimaliserer timing, renhet og samkjøring med spesifikke styrketreningsregimer ennå ikke etablert [3, 4].